Hadde jeg vært ni år, ville jeg ha gledet meg litt ekstra til årets 17. mai. I fjor la jo pandemien fortsatt en demper på feiringen av nasjonaldagen vår. Visst var det flagg og is og hornmusikk, men det var ikke som det pleier.

Hadde jeg vært ni år, ville jeg ha våknet med sommerfugler i magen og sovnet med et smil rundt munnen. Det ønsket burde det være overkommelig å oppfylle. Rammen er perfekt, selv om vi ikke har kontroll over været. Men det er vi jo vant til i Norge.

Ikke ødelegg festen

Likevel er det ikke mye som skal til for å ødelegge festen for ni-åringen vår. Det kan være gøy når de voksne spretter sjampanjen under frokosten, men noen timer senere, etter å ha marsjert gjennom sentrum sammen med klassekameratene, er det for mange barn slutt på moroa. Det er ikke på grunn av gnagsår, men fordi de opplever at den fine feststemningen fra tidligere på dagen har gått over i noe annet. De voksne tror ikke at barna merker det, men det gjør de. At en russ oppfører seg litt rart er en ting, men at mamma og pappa gjør det samme, er noe annet.

Barnas dag

Det er ikke det at vi ikke skal unne oss en skål på 17. mai, men vi må huske på at dette er barnas dag. Det innebærer blant annet å ha et bevisst forhold til alkoholinntaket vårt. Maks to glass, anbefaler alkovettorganisasjonen Av-og-Til, som hvert år spør mellom 500 og 1000 barn om hvordan de opplever de voksnes alkoholbruk.

Å leve opp til en sånn begrensning er ikke like enkelt for alle. Vi voksne har også gledet oss til endelig å slippe følelsene løs og feire nasjonaldagen. Men selv om du aldri har hatt en morsommere 17. mai, så er ikke det nødvendigvis at det oppleves sånn for minstemann.

Mitt håp og ønske er derfor at vi voksne feirer nasjonaldagen på en måte som gjør at barna våre kan sovne med et smil rundt munnen. Det fortjener de.

God 17-mai!

Denne kronikken av Inger Lise Hansen stod først på trykk i Dagsavisen 12.05.2022