Det viser en fersk rapport som ser på betydningen av alkohol for koronapandemien og covid-19, forfattet av en internasjonal forskergruppe. Professor Sven Andréasson ved Karolinska Institutet er en av dem. Han mener landets helsemyndigheter må gå drastisk til verks for å slå ned på den dødelige viruspandemien som hittil har krevd mer enn 10.000 liv i Sverige.

Kraftige innstramninger

Professoren tar til orde for en innstramming av tilgang til alkohol som mangler sidestykke i nabolandet. Av strakstiltak som foreslås er å stenge Systembolaget på lørdager, inndra skjenkebevilgning til barer, nattklubber og restauranter, sportsarenaer og store offentlige arrangementer. På sikt er det kraftigste tiltaket å heve alkoholavgiften. Spesielt økte alkoholavgifter og minstepriser kan bidra til å begrense smittespredningen og redusere belastninger på helsevesenet.

I Aftonbladet skriver han og medforfatter Frida Dangardt at helsemyndighetene også aktivt bør anbefale personer som tilhører ulike risikogrupper å avstå fra alkohol eller drikke minimalt. Dette gjelder eldre, overvektige, røykere, og alle personer med diabetes, luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreft.

Påvirker risikoevnen

Deres viktigste argument for å fjerne tilgangen på alkohol, er både de fysiske konsekvensene, men også tilbøyeligheten til å ta større risiko når vurderingsevnen blir redusert.

- Alkoholforbruk spiller en skadelig rolle på to måter. På den ene siden forverres immunforsvaret, noe som øker risikoen for å utvikle covid-19. På den andre siden kan alkohol bidra til økt spredning av koronavirus på grunn av reduserte sosiale hemninger og svekket dømmekraft, skriver Andréasson og Dangaradt.

Sett i lys av rapporten kan vi være glade for at norske myndigheter var tidlig ute med å sette inn tiltak som påvirket tilgangen til alkohol. Det kan ha bidratt til mindre smitte og færre dødsfall. Den årlige kartleggingen til Folkehelseinstituttet viser at nordmenn ikke har drukket mer under koronatiden, men at det drikkes mer hjemme enn tidligere. Dette kan sees i sammenheng med at utesteder og barer er stengt.

Mer vold i hjemmet

Ifølge forskerne kan dette ha bidratt til mindre vold blant ukjente, men flere hendelser i nære relasjoner. I EU har antall ambulanseutrykninger økt med 60 prosent under pandemien, mens antall samtaler til hjelpelinjer for voldsutsatte har femdoblet seg.

Også her hjemme er det tegn som tyder på situasjonen har forverret seg. Ifølge Kilden kjønnsforskning er det en reduksjon i anmeldte voldssaker og pasienter ved overgrepsmottak, på tross av at antall voldstilfeller sannsynligvis ikke har gått ned siden pandemien startet. I tillegg kan høy arbeidsledighet og stresset dette medfører resultere i at flere debuterer som voldsutøver under pandemien. Enkelte krisesentre har til tider stått tomme, selv om tilbudet har vært tilgjengelig gjennom hele perioden. Dette er faresignaler som gir grunn til bekymring.