Alkoholproblemer går ubehandlet

Så mange som 350 000 nordmenn sliter med alkohol, viser ny rapport. Svært få får behandlingen de trenger.

Publisert: 16. juni 2022
Sist oppdatert: 20. september 2022
Veltet vinglass.

Flere med alkoholproblemer blir ikke behandlet. Foto: Shutterstock.com

Ifølge den nye Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) er alkoholavhengighet og skadelig bruk av alkohol de hyppigste rusbrukslidelsene i Norge.

Rapporten viser at mellom 5 og 8 prosent av den voksne befolkningen enten er avhengig av eller har et skadelig forbruk av alkohol. Dette tilsvarer ca. 175-350 000 personer. Internasjonale studier viser også lignende tall, men med store variasjoner.

Alkoholproblemer er vanligst blant unge voksne som er mellom 18 og 35 år. Det begynner i tenårene, og øker jevnt fra ungdomstid til ung voksen alder. Forekomsten vil deretter avta i voksenlivet og blant eldre. Risikoen vil også være to til tre ganger høyere blant menn for å utvikle alkoholproblemer sammenlignet med kvinner.

Lite tilgjengelig behandling

Urovekkende for denne rapporten er hvordan den viser til en høyere forekomst av generelle rusproblemer på verdensbasis. I Norge har vi ikke oppdaterte eller gjentatte målinger, men vi vet det er en sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og alkoholrelaterte problemer.

Totalkonsumet har økt fra 3,6 liter ren alkohol per innbygger i 1970 til 7,2 liter i 2020. Det er derfor rimelig å anta at andelen med alkoholrelaterte problemer er økende i Norge.

Videre viser tall hentet fra Norsk pasientregister at kun 7 prosent av de som er avhengige av alkohol får behandling. Dette vil si at rundt 280 000 personer sliter med store problemer knyttet til alkohol som de ikke får hjelp med. Som nevnt ovenfor er dette en gruppe som består av mange unge voksne i alderen 18 til 35 år.

Vanskelig å oppsøke behandling

I en artikkel i Dagens Medisin uttaler seniorforsker Jørgen G. Bramness ved FHI seg angående funnene i rapporten. Han nevner hvordan personer med alkoholproblemer ikke har lett for å innrømme dette til sine nærmeste eller seg selv.

Delvis på grunn av at problemet er relatert til mye skyld og skam, som kan føre til at noen ikke ønsker endring eller behandling. Samtidig er det også lite tro på at behandling nytter og kunnskap om behandling eller hvor en kan oppsøke den.

Del saken Facebook Twitter

Les våre artikler i kunnskapsbasen