I Norge diskuterer vi nå hvilke reaksjoner vi bør ha på bruk og besittelse av narkotika.

I dag er bruk og besittelse forbudt under legemiddelloven og kan straffes med bøter eller fengsel. I de aller fleste tilfeller er reaksjonen imidlertid et forelegg.

Les en oppsummering av artikkelen nederst i saken.

Enkelte har tatt til orde for å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. I følge Det europeiske narkotikaovervåkningsbyrået (EMCDDA) innebærer avkriminalisering at narkotikabruk er forbudt, men at det ikke lenger rammes av straffeloven. Reaksjonene er i stedet sivilrettslige, på samme måte som et parkeringsgebyr.

Les også: Erfaringsrapport fra Colorado.

Ingen klar effekt på siste års bruk

I debatten hevdes det ofte at avkriminalisering ikke har noen betydning for bruken. Denne påstanden bygger på et knippe studier som sammenlikner bruk mellom land/delstater som har kriminalisert eller avkriminalisert, eller ser på utviklingen i enkeltland før og etter avkriminalisering.

I boka "Drug War Heresies" (2001) oppsummerte rusforskerne MacCoun og Reuter erfaringene fra USA slik:

«Undersøkelser i delstater som har satt ned straffen (depenalisert), har enten ikke funnet noen endring i cannabisbruk, eller en liten og midlertidig økning. Depenalisering var ikke forbundet med målbare endringer i ungdommers holdninger til cannabis. De fleste sammenlikninger mellom delstater har ikke funnet noen forskjell i ungdoms cannabisbruk i delstater med depenalisering versus ikke-depenalisering.»

En gjennomgang fra EMCDDA ti år senere (2011) så på endringer i bruksmønster av cannabis i åtte europeiske land før og etter endringer i lovverket. Studien fant ingen klar effekt på siste års bruk i aldersgruppen 15-34 år.

EMCDDA så imidlertid på innstramminger eller liberalisering, ikke spesifikt på avkriminalisering.

Mer regelmessig bruk av cannabis

En fersk studie sammenliknet narkotikapolitiske endringer i 38 land og fant at liberalisering av lovverket hang sammen med mer regelmessig cannabisbruk.

Studien fant større effekt på jenter enn på gutter, selv om gutter hadde større sannsynlighet for å bruke cannabis generelt.

Den fant også at effekten økte over tid, etter 5-10 år eller mer. Problemer med klassifisering av lovverket og kjønnsforskjellene svekker imidlertid konklusjonen.

Data fra den europeiske ESPAD-studien viser store forskjeller i cannabisbruk mellom land. Disse forskjellene samvarierer ikke klart med lovverket.

Selv om man kan hevde at mange av landene som har avkriminalisert også har høy bruk (Tsjekkia, Spania, Italia), finnes det også land med kriminalisering og høyt forbruk (Frankrike). Det finnes til og med land som har avkriminalisert som har relativt lav bruk (Portugal).

Lav rusbruk i Portugal

Nettopp Portugal er et land som ofte trekkes fram i debatten. Portugal avkriminaliserte bruk og besittelse av narkotika til eget bruk i 2001. Bruksratene har holdt seg relativt lave i europeisk sammenheng.

Den siste befolkningsundersøkelsen fra portugisiske myndigheter viser en økning i bruk av både illegale og lovlige rusmidler i den voksne befolkningen, men fortsatt ligger Portugal lavere enn gjennomsnittet i Europa. Økningen skyldes først og fremst økt bruk av cannabis. Det er også tegn som tyder på at dagligbruken av cannabis har økt.

Bruken blant ungdom (15-16 år) har steget noe i tiden etter avkriminalisering. Fra å ha en av de laveste bruksratene blant ungdom, er Portugal nå omtrent på gjennomsnittet i Europa, både når vi ser på bruk av narkotiske stoffer generelt, livstidsbruk av cannabis og bruk siste 30 dager.

Bruken i Portugal har økt mer enn i de fleste andre land i Europa, selv om det altså er mange land som har høyere forbruk.

Land som Norge, Sverige, Finland og Island har betydelig lavere bruksrater. Her oppgir rundt 1-2 prosent av 15-16 åringer at de har brukt cannabis siste 30 dager, mot 8 prosent i Portugal.

For de øvrige stoffene er tallene i befolkningsundersøkelser så lave at det er vanskelig å si noe om trender. Det er ikke nye tall på problembruk, men portugisiske myndigheter fant en nedgang i problembruk i perioden 2000-2005.

Vi kan ikke si sikkert om utviklingen i Portugal kan tilskrives avkriminalisering eller om den kan forklares av andre faktorer.

Det er viktig å påpeke at avkriminaliseringen var et element i en mer omfattende strategi som også satset på forebygging, helsehjelp, bedre tilgang på behandling og skadereduksjon.

Er forbudet avskrekkende?

Tanken bak forbudet er at det skal virke avskrekkende. Det at man bryter loven øker «omkostningen» ved bruk.

Noen befolkningsundersøkelser spør respondentene om de ville ha prøvd narkotika dersom det var lovlig. Selv om slike hypotetiske spørsmål ikke er uproblematiske, indikerer svarene at lovverket har en viss effekt.

I en engelsk undersøkelse som er omtalt av The Guardian, oppgir 16 prosent av dem som aldri har prøvd ulovlige stoffer at de ville prøve dersom stoffene ble avkriminalisert.

Illustrasjon: The Guardian

En liknende amerikansk studie fant at 10 prosent av de som ikke brukte cannabis sa at de ville bruke det hvis det var lovlig. Det tilsvarer en økning i bruken på mellom fem og seks prosentpoeng.

Studien fant også at 18 prosent av de som allerede bruker cannabis, sa de ville bruke mer.

Sannsynligheten for å ville bruke cannabis hvis det var lovlig, var størst i gruppen som allerede hadde høy risiko for bruk. Også i grupper med lav risiko ble det rapportert om økt tilbøyelighet til å bruke cannabis hvis det ble lovlig.

En undersøkelse utført av Opinion på oppdrag av Actis i 2015, viste at 84 prosent av nordmenn tror flere ville prøvd hasj/cannabis dersom det var lovlig.

Lovendring følger praksisendring

I en artikkel fra 2011 peker Bretteville-Jensen og Williams på en rekke metodiske problemer med studier av effekt av avkriminalisering.

Et av problemene er at det kan være vanskelig å klassifisere kontrollpolitikken. Det kan være forskjeller mellom hvordan et lovverk ser ut på papiret og hvordan det praktiseres.

Pacula m.fl. (2005) har pekt på at praksis ikke alltid samsvarer med lovens bokstav, og at håndhevingen foregår innenfor en videre kontekst.

Når man sammenlikner utvikling mellom land, så skiller de seg på en rekke punkter, ikke bare hvorvidt de kriminaliserer eller ikke kriminaliserer narkotikabruk.

Et relatert fenomen er at lovendringer kan ha utilsiktede effekter. Flere steder der cannabis er blitt avkriminalisert, har man opplevd at flere blir straffet fordi det er lettere for politiet å ilegge gebyrer enn å opprette en straffesak.

En annen metodisk utfordring er at lovendringer ofte kommer som en følge av allerede endret praksis. Forskjellen mellom situasjonen før og etter lovendring er dermed ikke så stor som endringene i lovverket skulle tilsi.

MacCoun m.fl. har pekt på at politikkforskjellene ofte er små, og at det er liten bevissthet om forskjellene i politikken blant folk flest. Andelen som mente at det kunne bli fengslet for cannabisbesittelse var ganske lik, uavhengig av kriminalisering eller avkriminalisering.

En fersk rapport fra EMCDDA viser at det er større forskjeller i strafferamme for narkotikarelaterte forbrytelser enn i straffeutmåling.

Uklar effekt

Når man ser på effektene av avkriminalisering, ser man ofte på hvor stor andel av befolkningen som bruker et stoff en eller annen gang i løpet av livet eller siste året.

Dette gir en viss oversikt av utbredelsen av stoffet. For å fylle ut bildet er det nyttig med mer detaljert kunnskap om bruksmønstre, slik som bruk siste måned, brukshyppighet eller totalkonsum i befolkningen.

Det kan tenkes at lovgivningen har ulike effekter på ulike brukergrupper og i ulike sammenhenger:

• Kan ha ulik effekt på ungdom og voksne.
• Kan ha ulik effekt på ulike brukergrupper (sporadiske brukere og hyppige brukere).
• Kan virke ulikt i et «mettet» og et «umettet» marked (altså avhengig av hvor utbredt stoffet allerede er).

Tidligere debutalder

Konsekvenser for bruk blant ungdom og tunge brukere er av særlig interesse fordi rusbruk blant ungdom antas å være mer skadelig enn blant voksne, og fordi risikoen for skader øker med mer intensiv bruk.

Williams og Bretteville-Jensen fant for eksempel ikke noen økning i livstidsbruk av cannabis i befolkningen da de studerte effektene av avkriminalisering i australske delstater. Derimot fant de at de som debuterte, debuterte tidligere i stater som hadde avkriminalisert.

Dette er problematisk fordi unge er mer utsatte for skadevirkninger og avhengighet.

Weatherburn m.fl (2003) fant forskjeller mellom brukergrupper: Forbudet begrenser utbredelsen noe blant unge voksne (18-29 år), men har begrenset betydning for om folk vil begynne (eller slutte) å bruke cannabis.

Det ser derimot ut til at forbudet begrenser bruken blant dem som bruker cannabis allerede, og særlig blant de som bruker stoffet relativt hyppig (ukentlig eller mer).

En studie av effekten av avkriminalisering i California fant Miech m.fl. (2015) at sannsynligheten for at ungdom brukte cannabis økte med 25 prosent etter avkriminaliseringen.

Denne økningen gjenspeilte seg i mer positive holdninger til cannabis og økt forventning om at de kom til å bruke stoffet i framtiden. Forskjeller i effekt mellom tiendeklassinger og tolvteklassinger kan også bety at det er en generasjonseffekt.

Oppsummering

• De fleste sammenliknende studiene finner ikke noen klar effekt av avkriminalisering på utbredelse av forskjellige stoffer i befolkningen. Det kan skyldes at det ikke er noen effekt, men det kan også skyldes at det er metodiske problemer med studiene og indikatorene, at effekten er kontekstavhengig eller at effekten er begrenset til enkelte undergrupper.
• Det er noe forskning som tyder på at avkriminalisering kan ha en effekt på forbruket av cannabis blant ungdom og hyppige brukere, selv om det også her er usikkerhet.
• Man kan også anta at potensialet for økning er størst i områder med lav bruk fra før. Det er mulig at avkriminalisering kan gjenspeile høy bruk og aksept for bruk i utgangspunktet, og at noe av vekstpotensialet er tatt ut allerede.
• Effekten av avkriminalisering i et område med lav bruk og lav aksept for bruk kan derfor være annerledes enn i et område med høy bruk.
• Det er ikke grunnlag for å hevde at avkriminalisering gir en kraftig økning i bruk av cannabis eller andre stoffer, men det er samtidig enkelte funn som gjør at man ikke kan avvise en effekt på enkelte grupper, deriblant ungdom.