Hvorfor skal alkohol merkes?
Alkoholholdig drikke er det eneste næringsmiddelet som er unntatt krav om å opplyse om ingredienser og næringsinnhold.
Hei, hva leter du etter?
Alkoholholdig drikke er det eneste næringsmiddelet som er unntatt krav om å opplyse om ingredienser og næringsinnhold.
Actis mener det burde være en like åpenbar rett for forbrukere å få vite hva som er i vinflaska som hva som er i saftflaska. Alkoholholdig drikke bør merkes med helseadvarsel, innhold- og kalorimerking.
Det er dokumentert at helsemerking av alkohol har en effekt på kunnskap, kjennskap, intensjoner og holdninger. Helsemerking bidrar til å forsterke og minne forbrukerne på kunnskap de allerede har. Når det gjelder effekt endret adferd, er forskningen mindre tydelig. Dette kan blant annet skyldes at praksisen med merking varierer, og at synligheten ofte er for dårlig. Helseadvarsler har hatt en god effekt på endret adferd når det gjelder tobakk. Vi trenger mer kunnskap om hvordan helsemerking av alkohol kan utformes for å oppnå endret adferd. Forskning på merking av tobakk kan bidra å øke kunnskapen om hvordan man kan utforme effektiv helsemerking av alkohol.
Forskning tyder på at helseadvarsler har en effekt når de er knyttet til spesifikke situasjoner, som for eksempel om farene forbundet med alkoholdrikking under graviditet, eller i forbindelse med bilkjøring. Franske studier tyder på at helseadvarslene har hatt en positiv innvirkning på bevisstheten om farene knyttet til alkoholdrikking for gravide. En norsk ekspertgruppe peker på helsemerking av alkohol som ett av flere anbefalte tiltak for å forebygge fosterskader forårsaket av alkohol.
Utformingen, størrelsen og plasseringen av merkingen spiller en rolle. Piktogrammer, ikoner og farger gjør det lettere å se og oppfatte budskapet. Noen produsenter har frivillig innført helsemerking. En gjennomgang viser imidlertid at bare 57 prosent av merkingen er i tråd med best practice-anbefalinger. Merkingen var for liten, og 79 prosent av merkingen rettet mot gravide var på baksiden av flasken, og mye mindre på vinflasker enn på ølflasker, til tross for at kvinner i større grad drikker vin enn øl .
I en undersøkelse gjennomført av Opinion for Actis i 2015 svarer 81 prosent at de er for å merke øl, vin og annen alkohol for å informere om faren ved å drikke alkohol for gravide og sjåfører.
Vi stilte et lignende spørsmål i TNS Gallups helsepolitiske barometer i 2016. Der var 58 prosent enige i at i at alkoholholdig drikke bør merkes med helseadvarsler, som for eksempel informasjon om økt kreftrisiko og fare for skade på foster. Forslaget fikk særlig stor støtte fra kvinner (64 prosent), og blant velgerne til SV (79%).
Det er også indikasjoner på at helsemerking blir lagt merke til av norske forbrukere. Til tross for at kun enkelte alkoholprodusenter har innført helseadvarsler rettet mot gravide, og til tross for at disse ofte er små og plassert bakerst på flasken, oppgir 22 prosent av gravide kvinner i Helsedirektoratets undersøkelser at de siste år har lagt merke til at noen alkoholflasker har et lite advarselsmerke for gravide
Forskningen blir stadig tydeligere på at det er en sammenheng mellom alkohol og kreft. Dette gjelder spesielt brystkreft og tarmkreft . Likevel svarte hele 70 prosent at de i liten eller svært liten grad forbinder brystkreft med alkoholinntak i en undersøkelse gjennomført av Opinion på vegne av Actis i 2015. For tarmkreft var tallet 44.
Helsemerking av alkohol er mulig å gjennomføre innenfor EU-retten. Flere EU-land har allerede helsemerking på alkoholflaskene. Frankrike har hatt påbud om helseadvarsler mot å drikke under svangerskapet siden 2007, enten ved bruk av en standardtekst eller piktogram. Irland har nylig vedtatt lovpålagt ingrediens- og helsemerking av alkohol av alkohol. Merket må dekke 1/3 av flasken og skal informere om blant annet sammenhengen mellom alkohol og kreft.
Merking av alkohol er, sammen med andre informasjonstiltak, et viktig virkemiddel for å øke kunnskapen om skadene knyttet til alkoholbruk hos befolkningen. Tobakk og andre farlige produkter er merket med helseinformasjon. Det er ingen grunn til at alkohol skal bli behandlet på et annet grunnlag.
Avkriminalisering og legalisering er to begreper som går igjen i narkotikadebatten – ofte brukt om hverandre. Men hva er egentlig forskjellen?
Hvordan oppleves det å ha barn med en person som sliter med rus? Det har en NTNU-studie nå sett nærmere på.
Så mange som 350 000 nordmenn sliter med alkohol, viser ny rapport. Svært få får behandlingen de trenger.
Actis har lenge vært kritiske til såkalte “lootbokser” i dataspill. Nå går også Forbrukerrådet inn for strengere regulering.