Det slår World Heart Federation (WHF) fast i sin nye rapport.

Alkohol er knyttet til mer enn 200 ulike sykdommer og tilstander, ifølge rapporten. Det er også en risikofaktor for en rekke smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, vold og ulykker, skadevirkninger for pårørende og betydelige kostnader for samfunnet som helhet.

Basert på nyere studier konkluderer rapporten med at det ikke finnes noen trygg nedre grense for alkoholbruk.

Til tross for de mange kjente skadevirkningene av alkohol, har det lenge vært hevdet at alkohol er godt for hjertet. I mer enn 30 år har media, alkoholindustrien og enkelte forskere spredd myten om at alkohol reduserer dødelighet fra slike sykdommer, skriver WHF.

J-kurven

En rekke studier har funnet at personer med et moderat alkoholforbruk har lavere risiko for hjerte-karsykdommer enn personer som ikke drikker alkohol i det hele tatt. De som har et høyt alkoholkonsum, har imidlertid økt risiko for hjerte-karsykdommer. Risikokurven ser derfor ut som bokstaven ‘J’.

Dette funnet har inspirert talløse medieoppslag om at alkohol er godt for hjertet.

Men mange forskere har vært skeptiske til denne konklusjonen. En av kritikerne var psykiater og Actis-rådgiver Hans-Olav Fekjær, som i 2013 publiserte artikkelen «Alcohol: A Universal Preventive Agent? A Critical Analysis» i tidsskriftet Addiction.

Det grunnleggende spørsmålet er om det er alkoholbruken som reduserer risikoen, eller om det er andre kjennetegn ved dem som drikker moderat som kan forklare funnene.

Bakenforliggende faktorer

Påstandene om at alkohol reduserer risiko for hjerte-karsykdommer bygger på observasjonsstudier. Dette er studier som sammenlikner grupper av mennesker med ulikt alkoholforbruk og ser på hjerte-karsykdommer i ulike forbruksgrupper.

Svakheten ved slike studier er at de ikke kan ta høyde for alle mulige bakenforliggende faktorer som kan forklare forskjellene. De kan derfor ikke si med sikkerhet om det er alkoholbruken som er årsaken til forskjellene i hjerte-karsykdommer, eller om det er andre bakenforliggende faktorer som kan forklare funnet.

Én slik konkurrerende forklaring kan være at det er sosioøkonomiske forskjeller mellom de som drikker moderat og de som drikker mye eller ingenting. Personer med høy sosioøkonomisk status har gjennomgående bedre helse. Denne gruppen har også større sannsynlighet for å ha et jevnt, moderat forbruk særlig av vin.

En annen viktig faktor er at kontrollgruppen – de som ikke drikker alkohol - omfatter en del mennesker som har sluttet å drikke alkohol nettopp fordi de har dårlig helse eller alkoholproblemer. I disse tilfellene er helseproblemene årsaken til at de er avholdende, og ikke omvendt.

Bedre forskning, dårligere resultat

De siste ti årene har vi fått bedre studier som kontrollerer for bakenforliggende faktorer. I metodisk sterkere studier forsvinner den påståtte «beskyttende» effekten av alkohol.

Per i dag er det ikke påvist noen pålitelig sammenheng mellom moderat alkoholforbruk og lavere risiko for hjertesykdom, skriver WHF. Studier har tvert om vist at selv små mengder alkohol øker risikoen for en rekke hjerte-karsykdommer.

En fersk britisk studie finner at selv de som drikker innenfor myndighetenes anbefalte maksgrenser (< 14 alkoholenheter i uka) har forhøyet risiko for hjerte-karsykdommer. De britiske forskerne går så langt som å si at «helsegevinster av lavt til moderat alkoholforbruk er den største myten siden vi fikk høre at røyking var bra for oss.»

En bremse for bedre politikk

Alkoholindustrien har bidratt til å holde liv i villedende informasjon om helseeffektene av å drikke alkohol, skriver WHF. Gjennom reklame og annen markedsføring fremstilles alkohol som en nødvendig del av et aktivt sosialt liv, som «sunt», «trygt» og bra for hjertet.

Slik villedende informasjon har vært en medvirkende faktor til at det har vært vanskelig å gjennomføre en effektiv alkoholpolitikk i mange land, mener WHF.

Om World Heart Federation:

World Heart Federation er den ledende globale organisasjonen på hjerte-karfeltet og samler over 200 hjerte-karhelseorganisasjoner, forskingsmiljøer og pasientorganisasjoner i mer enn 100 land.