Det viser den første nasjonale pårørendeundersøkelsen gjennomført av Opinion på vegne av Helsedirektoratet.

Pårørende til rusavhengige er de som svarer oftest (24 prosent) at de har oppsøkt eller mottatt helsehjelp. Det samme gjelder 23 prosent av pårørende ved psykisk sykdom. Til sammenligning svarer 15, 14 og 13 prosent av pårørende til personer med demens, fysisk sykdom og nedsatt funksjonsevne det samme.

Føler seg lite ivaretatt

Pårørende til ROP-pasienter er de som vurderer egen helse som dårligst. Selv om de ønsker å gi pårørendeomsorg er de ikke alltid i posisjon til det, ofte fordi den det gjelder ikke kan eller vil ta imot hjelp.

I tillegg til helsa, går dette utover økonomi, sosialt nettverk og familierelasjoner. Av pårørende til rusavhengige er det 35 prosent som mener at tjenestetilbudet fungerer dårlig, mot 13 prosent av de øvrige gruppene.

Svakheter de peker på er lite samordning av tjenestene, at de bruker mye tid til å finne ut av hjelpetilbudet og at de i mindre grad får medvirke i utformingen av tjenestene.

Les også: En ny strategi som ivaretar pårørende bedre

Fortrenger egne følelser

Livssituasjonen beskrives som utmattende. Pårørende veier hele tiden hva de sier, noe som skaper en unaturlig behersket samtaleform eller at man blir medgjørlig inntil det selvutslettende. En av dem beskriver det som «å gå på eggeskall».

Egne følelser og vonde opplevelser fortrenges, legges lokk på og kan gjøre skade både fysisk og psykisk. En mor beskriver forholdet til sønnen slik:

«Jeg var jo kjemperedd for å svare feil, måtte bare nikke og si meg enig. En gang så han på meg og var helt svart i blikket. Det er umenneskelige situasjoner, ting kommer veldig plutselig, så skal du reagere og du må reagere rett.»

Les også: Pårørende får ikke god nok oppfølging

Behov for veiledning og informasjon

Undersøkelsen bekrefter at pårørende til ROP-pasienter er særlig sårbare og utsatt, og at de har et stort behov for kontakt, veiledning og informasjon fra hjelpeapparatet og fagpersoner. De har behov for å forstå mer av sykdommen, rusavhengigheten og behandlingen som tilbys, og hvordan de som pårørende kan være til støtte for personen.

De pårørende beskriver også det de oppfatter som et stort paradoks. I perioder med forverring av psykisk sykdom eller eskalerende rusmisbruk, når personen ikke får tilbud om eller ønsker å ta imot hjelp, blir pårørende tilkjent store omsorgsoppgaver. Mens når personen er innlagt, i behandling eller under soning, blir man som pårørende ikke regnet med, informert, veiledet eller inkludert.

Varsling og kommunikasjon

For å bedre situasjonen ønsker pårørende seg et system rundt varsling og kommunikasjon med tjenestene. Muligheten for informasjon må gå begge veier, og man må være trygg på at informasjonen man gir, tas i mot.

Undersøkelsen er basert på 3000 telefonintervjuer med respondenter fra hele landet, samt 25 dybdeintervju. Den ble gjennomført i perioden september 2020 til januar 2021.