Skal hindre ulovlig reklame

I flere år har utenlandske pengespillselskaper omgått det norske reklameforbudet. Dette blir det slutt på nå.

Publisert: 27. mars 2020
Sist oppdatert: 20. september 2022
John Carew jubler over gevinst.

John Carew er en av flere norske kjendiser som har signert avtale med Unibet - som til nå har sendt ulovlig reklame i Norge. Skjermdump: ComeOn

Vi har lenge hatt et forbud mot pengespillreklame fra utenlandske aktører som retter seg mot norske forbrukere. Disse har omgått forbudet ved å sende fra land der det er lov med denne typen reklame.

Den intensive og ulovlige markedsføringen fra utenlandske aktører har ført til at over halvparten (55 prosent) av nordmenn tror de utenlandske spillselskapene har lov til å tilby spill i Norge.

Men det er kun Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som har tillatelse til å tilby og reklamere for pengespill i Norge.

Justering i lovverket

En justering av Kringkastingsloven gir Medietilsynet hjemler til å håndheve forbudet som allerede foreligger. Justeringen innebærer at tilsynet kan pålegge distributører, som for eksempel Get og Canal Digital, i å hindre eller vanskeliggjøre markedsføring av ulovlig pengespillreklame. Forbudet gjelder både TV-kanaler, internett og strømmetjenester.

Medietilsynet skal innhente råd fra Lotteritilsynet før det fattes vedtak i de konkrete sakene. I uttalelsen skal Lotteritilsynet skal det vurderes om den aktuelle markedsføringen er i strid med pengespillregelverket.

Folk flest ønsker forbud

Reklameforbudet har stor støtte i befolkningen. Nær 90 prosent (87) mener det er for mye reklame for pengespill på TV, og 82 prosent er enige i at reklame for online kasino bør forbys.

De utenlandske aktørene hevder reklameforbudet er i strid med EØS-avtalen. De forholder seg til senderlandsprinsippet (AMT-direktivet), som sier at det er reguleringene i landet man sender fra som bestemmer hva som er lovlig.

Enerettsmodellen

Men utformingen av regelverket for pengespill er ikke spesielt regulert i EØS-retten. Hvert enkelt land har derfor mulighet til å fatte eget regelverk, blant annet av allmenne hensyn.

I Norge inneholder enerettsmodellen en rekke restriksjoner av allmenne hensyn, blant annet for å forebygge spillavhengighet, kanalisering til ansvarlige spill og mest mulig overskudd til humanitære formål.

Markedsføringsforbudet er en integrert del av den norske enerettsmodellen. EFTA-domstolen har derfor slått fast at «staten [har] rett til å forby formidling og markedsføring av pengespill fra utlandet, uavhengig av om spillene er lovlige i deres hjemstat eller ikke.»

Klamrer seg fast

For å motarbeide lovforslaget har bransjen lansert forslag om selvregulering. En del av denne reguleringen inkluderer en gradvis nedtrapping av kasinoreklame til 25 prosent innen 2022 og slutt på finansielle insentiver. Ifølge Espen Skoland i Discovery gjør dette "regelverket i praksis like strengt for de som skal sende reklame hos oss som det Norsk Tipping praktiserer".

Norsk Tipping har helt andre verktøy for å sikre ansvarlighet for sine spill. Blant annet har de obligatoriske tapsgrenser, reklamerestriksjoner, totalgrense på tvers av alle spill og analyse av kundenes spillemønster for å hindre problemspilling. Der de utenlanske aktørene skal trappe ned sin kasinoreklame, er dette en type markedsføring Norsk Tipping ikke benytter seg av i det hele tatt.

Del saken Facebook Twitter

Les våre artikler i kunnskapsbasen