Hvis det er lenge siden man har spist, opptas alkoholen raskere enn hvis man spiser samtidig som man drikker alkohol. Alkoholen følger med blodet til alle kroppens organer, og går også inn i selve organene.

Les også: Alkohol er ikke sunt.

Kort tid etter at man har drukket vil alle kroppens celler inneholde alkohol. Det samme gjelder for fosteret, dersom en gravid kvinne drikker alkohol.

Så snart alkoholen har blitt tatt opp i blodet, begynner kroppen prosessen med å kvitte seg med alkoholen. Dette kalles forbrenning, og det er hovedsakelig leveren som forbrenner alkoholen.

Les også: 10 ting du bør vite om ungdom og alkohol.

Leveren bryter ned så mye som 95 prosent av alkoholen som kommer i kroppen. Resten skilles ut gjennom urin, svette og pust.

Tiden kroppen bruker på å forbrenne alkohol er relativ konstant, og det er lite man kan gjøre for å skille ut alkoholen raskere.

Rusen av alkohol

Mange opplever mild alkoholrus som behagelig. Vanlige effekter er hevet stemningsleie, en følelse av at rusen har en verdi, økt impulsivitet og økt vilje til å ta risiko.

I tillegg kan man få nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, dårligere kritisk sans, svekket hukommelse, dårligere koordinasjon og nedsatt feilkontroll. Noen vil også oppleve at de kan bli mer aggressive.

Ved høyt inntak vil mange også oppleve, kvalme, brekninger, oppkast, ustøhet, tretthet og sløvhet. I verste fall kan man ved høyt inntak av alkohol også oppleve pustehemming, pustestans og død.

Promille

Når alkoholen har kommet over i blodet, angis mengden som promille. Jo høyere promille, jo sterkere vil effekten av alkoholen merkes.

Les også: Unge drikker stadig mindre.

For en som er vant til å drikke alkohol, ca. én til tre ganger i uken, kan effekten av alkohol beskrives sånn:

• 0,2-0,5 promille: Man føler seg lett påvirket og i godt humør. Man får også nedsatt oppmerksomhet, redusert konsentrasjonsevne, nedsatt feilkontroll, redusert kritisk sans, økt impulsivitet og økt risikovillighet.
• 0,5 og 1 promille: Effektene beskrevet over blir sterkere. Kroppens koordinasjonsevne reduseres. De fleste opplever rusen som positiv.
• Over 1 promille: Dårligere balanse, man snakker snøvlete og får dårligere kontroll over bevegelsene. Man blir trøtt, sløv og får økt reaksjonstid.
• Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen, eller «blackout». Hukommelsesproblemene øker med stigende promille. Man blir ofte kvalm, kaster opp og kan sovne.
• 2-3 promille: Økende fare for å bli bevisstløs, puste dårligere eller pustestans.
• Over 3 promille: Høy risiko for pustestans og død. De fleste dør ved promiller over 4.

Personer som ikke er vant til å drikke alkohol, eller som bruker medisiner eller narkotika, vil kunne få sterkere effekter enn det som er beskrevet over ved samme alkoholmengde i blodet.

Man utvikler toleranse

Personer som drikker mye alkohol vil tåle alkoholen bedre, og vil derfor ikke oppleve de samme ruseffektene som en person som ikke er vant til å drikke ved samme promille.

Hvis man er påvirket over lengre tid (mer enn tre til fem timer), kan man også oppleve å føle seg mindre beruset selv om promillen er like høy.

Ved høyt inntak av alkohol kan man oppleve en såkalt «blackout», et midlertidig tap av hukommelse. Hukommelsestapet er vanligvis kortvarig og skyldes sannsynligvis at den delen i hjerne som spiller en viktig rolle for hukommelsen, hippocampus, akutt fungerer dårligere.

Det er også mulig å bli avhengig av alkohol.

Bakrus - dagen derpå

Etter å ha vært full opplever mange et ubehag og en følelse av å være syk «dagen derpå». Man kan være kvalm, kaste opp, ha hodepine, være deprimert og føle seg slapp og uopplagt. Denne tilstanden omtales som bakrus eller «fyllesyke».

Vi vet lite om hva de konkrete årsakene til at bakrus oppstår, men forskerne mener at det kan være fordi kroppen, og spesielt hjernen, tilpasser seg alkoholen når man har vært beruset over flere timer.

Når alkoholen er borte fra kroppen sliter hjernen med å venne seg til dette, og det oppstår en slags abstinens. Jo mer alkohol man har drukket, og jo lenger man har vært beruset, dess sterkere blir bakrusen.

Mangel på søvn og uttørring kan også bidra til bakrus.

Kan bakrus kureres?

Det finnes mange myter om hva man kan gjøre for å begrense bakrusen. Men det eneste som faktisk har en effekt, er å drikke mindre alkohol. Det kan også hjelpe å spise mat og å drikke vann eller annen alkoholfri drikke samtidig som man drikker alkohol.

Man bør unngå å ta smertestillende tabletter av typen Ibux, Globoid og lignende betennelseshemmende midler når man drikker alkohol.

Disse tablettypene inneholder et virkestoff som sammen med alkohol kan gi blødninger i mage eller tarm. Det anbefales at man i stedet bruker Paracet og lignende smertestillende tabletter.

Alkoholforgiftning

Ved høyt alkoholinntak kan man få en «overdose» alkohol, eller bli alkoholforgiftet. Siden ulike personer har ulik toleranse av alkohol, kan samme mengde alkohol påvirke to personer svært ulikt.

Promille rundt 3 kan være dødelig, men alkohol i kombinasjon med medisiner eller andre rusmidler kan være dødelig ved en lavere promille.

Ved en alkoholforgiftning kan man bli bevisstløs og miste kontroll over blæren. Man kan også få pustestans, og i ytterste konsekvens kan man dø.

Personer som er alkoholforgiftet kan også kaste opp, og bevisstløse personer kan risikere å få oppkast i ned i lungene.

Flere unge til Legevakten

Legevakten i Oslo rapporterer at av de ungdommene kommer dit på grunn av rus, er den største gruppen studenter i 20-årene som kommer inn med alkoholforgiftning etter å ha drukket sprit.

Legevakten rapporterer om en økning i rusrelaterte henvendelser fra pasienter opp til 22 år. I 2015 var det 652 henvendelser, mot 780 i 2016. Det er en økning på ca. 20 prosent.

Det har også vært en økning i henvendelser fra unge under 18 år. I 2015 var det 82 rusrelaterte henvendelser fra ungdom under 18, mens i 2016 var 134 personer. Det er en økning på 63 prosent.

I forbindelse med revyfester i Oslo, russetid og festivaler som samler mange unge i hovedstaden, merker Legevakten økt pågang.

Ender festen i ambulanse

De aller fleste av dem som kommer til Legevakten, kommer fordi de har drukket for mye alkohol eller tatt for mye narkotika. Men noen ønsker også hjelp til avrusning eller fordi de trenger hjelp til andre problemer knyttet til rus.

De aller fleste kommer med ambulanse, plukket opp på fest, utested eller liggende ute på gaten. Andre kommer både med politi og ambulanse.

Legevakten tar ikke blodprøver av ungdommene, men ungdommene blir spurt om hvilke rusmidler de har brukt. Det vanligste rusmiddelet er alkohol.

Kilder:

Folkehelseinstituttet: Fakta om virkninger av alkohol på sentralnervesystemet og kroppen for øvrig, Fakta om alkohol – promille og alkoholforbrenning, Bakrus fra alkohol – faktaark,
Rustelefonen: Alkoholforgiftning: overdose av alkohol
Helsenorge: Dette skjer i kroppen når du drikker alkohol
Siquera, L. og Smith V.C. (2015) Binge Drinking
Oslo legevakt: Ungdom og rus på Legevakten i Oslo. Årsrapport 2016. Oslo kommune: Helseetaten