Stabil rusbruk blant Oslo-ungdom
Unge i Oslo opplever sin egen livssituasjon som generelt god, selv etter over ett år med pandemi.
Hei, hva leter du etter?
Unge i Oslo opplever sin egen livssituasjon som generelt god, selv etter over ett år med pandemi.
Den nyeste Ung i Oslo-undersøkelsen ser på en rekke helse- og trivselsindikatorer hos ungdom mellom 13 og 19 år. Man ser her ikke store endringer i rusbruken sammenlignet med forrige undersøkelse.
Generelt viser tallene at de fleste ungdom i Oslo hadde et bra liv våren 2021, selv etter et år med strenge koronarestriksjoner. Tilfredsheten med livet ligger på cirka samme nivå som før pandemien.
Rapporten finner ikke store avvik i Oslo-ungdommenes rusbruk sammenlignet med resten av landet. I likhet med resten av landet viser Ung i Oslo at nesten halvparten (47 prosent) av de spurte aldri har drukket alkohol.
Både på landsbasis og i Oslo er det 14 prosent som rapporterer at de har brukt alkohol jevnlig (én til tre ganger i måneden). Andelen som drikker jevnlig øker for hvert klassetrinn, og på VG3 oppgir 49 prosent av guttene og 47 prosent av jentene i Oslo at de drikker regelmessig.
På den andre siden er det en langt høyere andel som går VG3 i Oslo som ikke har smakt alkohol enn det er i resten av Norge. I Oslo oppgir 27 prosent av guttene og 29 prosent av jentene på VG3 at de aldri har drukket alkohol eller kun har drukket noen få ganger. I resten av landet er tallene henholdsvis 19 prosent og 15 prosent.
Unges forhold til alkohol er ett av områdene der bosted skiller mest. Beruselsesgraden er langt høyere i bydeler på Oslo vest enn på østkanten. For eksempel oppgir 45 prosent av unge i bydel Vestre aker å ha vært beruset siste år, mot 16 prosent i bydel Grorud.
På spørsmål om hvor mange ganger unge i Oslo har brukt hasj eller marihuana det siste året, svarer færre i Oslo (86 prosent) at de aldri har brukt det. På landsbasis er dette tallet 93 prosent.
Gutter svarer oftere at de har brukt hasj eller marihuana enn jenter, og bruken øker med alderen. Mens bare 2 prosent av guttene og 1 prosent av jentene svarte at de hadde brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året på 8. trinn, var tilsvarende tall 33 prosent for gutter og 23 prosent for jenter på VG3.
Tallene viser en stor økning i antallet som har brukt hasj og marihuana siste året fra ungdomsskolen til videregående. På 8. trinn er tallene for Oslo og på landsbasis helt like, men på videregående er det langt flere i Oslo som har brukt hasj eller marihuana siste året enn i resten av landet.
Tallene viser også at nesten dobbelt så stor andel av ungdommene i Oslo har blitt tilbudt hasj eller marihuana siste året sammenlignet med resten av Norge (20 prosent mot 11 prosent).
Nesten én av fem (18 prosent) synes det er press blant unge om å prøve hasj eller marihuana. Én av ti (9 prosent) har følt seg presset til å prøve. Spørsmålet gikk kun til elever på videregående.
Ung i Oslo har også spurt om elevene mener at hasj og marihuana burde bli lovlige rusmidler i Norge. Her er 45 prosent av jentene og 41 prosent av guttene helt uenige. 15 prosent av jentene og 22 prosent av guttene er helt enige. Støtten til legalisering øker med alderen, og på videregående mener over halvparten av guttene at hasj og marihuana burde bli lovlig mens over 40 prosent av jentene mener dette.
Avkriminalisering og legalisering er to begreper som går igjen i narkotikadebatten – ofte brukt om hverandre. Men hva er egentlig forskjellen?
Hvordan oppleves det å ha barn med en person som sliter med rus? Det har en NTNU-studie nå sett nærmere på.
Så mange som 350 000 nordmenn sliter med alkohol, viser ny rapport. Svært få får behandlingen de trenger.
Actis har lenge vært kritiske til såkalte “lootbokser” i dataspill. Nå går også Forbrukerrådet inn for strengere regulering.