Det er lett å forstå at mange omfavner den ubetjente dagligvarebutikken. Når folk plukker og betaler for varene sine selv, har ikke eieren det samme behovet for ansatte og sparer dermed lønnskostnader. Det kan være faktoren som vipper driften over på plussiden. Lokalsamfunnet får beholde nærbutikken sin, og folk trenger ikke å kjøre milevis for å for handle melk og brød.

Det er når det står alkohol på handlelappen at det oppstår utfordringer. Politikerne våre har bestemt at det stilles strengere krav til salg av denne type drikk enn til andre dagligvarer. Alkoholloven sier at verken de under 18 eller personer som er åpenbart ruspåvirket skal få kjøpt øl eller sider på butikken. Vi må også alle forholde oss til salgstidene som gjelder for alkohol.

Stadig bedre - men langt fra perfekt

Så hvordan håndtere dette når det ikke sitter noen i kassa? Når det ikke er en eneste medarbeider i COOP- eller EXTRA-uniform å se, som kan sjekke om kunden er 16 eller 18, eller om han eller hun er overstadig beruset eller bare dårlig til beins?

Svaret fra dagligvarebransjen er ny teknologi. Videoovervåking, QR-koder, tidsstyrte alkoholskap, fingeravtrykk og automatisk alderssjekk via kameraet på kassa. De digitale løsningene blir stadig bedre, men vi er ennå ikke i mål. 18-åringen kan bruke fingeravtrykket sitt til å handle øl til den mindreårige venninnen sin som står ved siden av. Tenåringene kan «låne» det alkoholgodkjente butikkmedlemskortet til foreldrene. Kameraene i den ubetjente butikken blir ikke overvåket 24-7 og dermed er det ingen som griper inn ved mistanke om uregelmessigheter.

Ny teknologi til tross: Butikkansatte må være fysisk til stede i salgøyeblikket for alkohol. Sosial kontroll kan ikke utføres gjennom et kamera. Da får heller butikken tilby alkoholsalg for eksempel klokken 14.00 til 17.00 tirsdager og torsdager, eller så må kunden vente ved kassa til en ansatt dukker opp som kan utøve kontrollen.

I strid med alkoholloven

Søknader om å selge alkohol i ubetjente butikker havner på bordet til kommunestyret. Det er også kommunen som skal føre tilsyn med at dagligvarebutikker har gode rutiner når det gjelder å hindre mindreårige å få kjøpe alkohol.

Det vi ser er kommunepolitikerne rives mellom næringsinteresser og en ansvarlig alkoholpolitikk. Veldig ofte er det førstnevnte som vinner. Det handler om arbeidsplasser og om å gi innbyggerne det servicetilbudet de ønsker og forventer.

Så enkelt er det ikke. Stortinget har tross alt vedtatt et lovverk som fortsatt gjelder. Helsedirektoratet går så langt som å si at salg av alkoholholdig drikk fra ubetjent butikk er i strid med alkohollovens prinsipper. Når i tillegg rutinene og sikkerhetsløsningene ennå ikke er hundre prosent vanntette, må både bransjen og kommunepolitikere finne seg i å ha litt is i magen.

Det er nok av andre varer folk trenger å fylle kjøkkenskapet sitt med. Ølen får de enn så lenge vente med.