Det er Stortinget som har vedtatt at det skal etableres rådgivende enheter for russaker i kommunene. Disse skal ta imot personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika og som får påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte.

Helsedirektoratet har fått oppdraget med å utarbeide retningslinjer for de rådgivende enhetene. Disse gikk ut i et brev til kommunene 17. juni i år.

Brevet beskriver jussen som enhetene må forholde seg til, men sier lite om hva slags faglig innhold de skal arbeide ut fra, påpeker Inger Lise Hansen, generalsekretær i Actis.

- Etter hva vi erfarer, vil ikke retningslinjer for faglig innhold komme før til høsten. Det gjør det vanskelig for kommunene å planlegge riktig bruk av kompetanse og organisering av enhetene.

Trenger en minimumsstandard

Inntil videre må de rådgivende enhetene selv tolke hva som ligger i mandatet de har fått, noe som ifølge Hansen kan føre til store variasjoner mellom kommunene. Hun etterlyser en minimumsstandard for hvordan unge som tas for rusbruk skal møtes.

- Den må inneholde krav om et visst antall møter med helsesykepleiere eller andre med helse- og sosialfaglig kompetanse, støtte til å fullføre utdanning eller stå i jobb, insentiver til å delta på fritidsaktiviteter og fritidstilbud og samtaler med foreldre i saker med mindreårige, sier hun.

Actis mener også at det må settes som krav at de som jobber i enhetene har helse- og sosialfaglig kompetanse.

Antall personer som ilegges møteplikt kan bli lav

Tidligere denne uken uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol på regjeringens nettsider at etter at Riksadvokaten tydeliggjorde begrensninger for blant annet ransaking og urinprøvetaking, så kan antall personer som ilegges møteplikt hos de rådgivende enhetene bli lavt.

Flere medieoppslag den siste tiden forteller hvordan usikkerheten rundt dette også preger hjelpeapparatet ute i kommunene. I Kristiansand har de for eksempel knapt tatt ungdom for rusbruk det siste året.

- Politiet har mange steder vært den viktigste kanalen for å fange opp ungdom med rusproblemer, sier Inger Lise Hansen. - Når de ikke lenger kan gripe inn på samme måte som før, må det bli mulig for ungdomsarbeidere, helsesykepleiere og andre som jobber tett på ungdommen å kunne henvise til enhetene ved bekymring. Nye veier må gås opp. Det hjelper ikke med rådgivende enheter hvis de ikke får noen å jobbe med.