Regjeringen reduserer taxfree-kvoten
Svært gode nyheter, mener Actis.
Hei, hva leter du etter?
Svært gode nyheter, mener Actis.
I dag la Støre-regjeringen frem sine endringer i statsbudsjettet i en såkalt tilleggsproposisjon.
Her kommer det frem at taxfree- og innførselskvoten reduseres tilbake til 2014-nivå. Det vil si at reisende ikke lenger kan bytte tobakkskvoten mot alkohol.
- Dette er noe Actis har jobbet for lenge, og vi er veldig glade for reduksjonen. En mindre kvote vil styrke Vinmonopolet, redusere grensehandelen og gi økte inntekter til staten. Rett og slett et alkoholpolitisk kinderegg, sier Lars F. Hjetland, fungerende generalsekretær i Actis.
Med den nye endringen vil det fra 1. januar 2022 bare være mulig å ta med tre liter vin ved grensehandel.
Regjeringen følger med dette opp anmodningsvedtaket i Stortinget fra 2017, der stortingsflertallet ba regjeringen om å vurdere en reversering i taxfree-kvoten ut ifra en evaluering av hvordan kvoten påvirket Vinmonopolets salg og stilling.
- Da økningen i taxfree-kvoten kom i 2014, hadde det en umiddelbar effekt på salget. Omsetningen i taxfree-butikkene og grensehandelen økte, mens den sank hos Vinmonopolet. Å redusere kvoten vil ha en svært positiv effekt, påpeker Hjetland.
Den nye regjeringen legger ikke opp til å videreføre ordningen med fritidskort for barn og unge, som ble igangsatt av Solberg-regjeringen. Fritidskortet er per nå en prøveordning som skal avsluttes 1. juli 2022, og det var planlagt en nasjonal utrulling fra neste høst. Dette blir nå skrinlagt.
- Det er skuffende at regjeringen ikke viderefører et målrettet tiltak for barn og unge. I stedet legges midlene til en ordning der pengene ikke følger barnet, men kommunen må søke om midler. Det er ikke på langt nær like treffsikkert, og vi er redd mange unge ikke vil få nyte godt av tilskuddene, sier fungerende generalsekretær Hjetland.
For frivillige organisasjoner er tilleggsbudsjettet gode nyheter. Som tidligere varslet legges ytterligere 150 millioner på bordet for å fullfinansiere ordningen med momskompensasjon for frivilligheten.
Kommunesektoren har også grunn til å være fornøyde. Regjeringen øker veksten i kommunenes frie midler med 2,5 milliarder kroner. Dette kommer på toppen av de 2 milliardene Solberg-regjeringen satte av i sitt budsjett. Veksten er foreslått fordelt med 2 mrd til kommunene og 0,5 mrd til fylkeskommunene.
Regjeringen vil øke bevilgningene med ti millioner til et pilotprosjekt som skal sørge for lavterskeltilbud for barn og unge med psykiske problemer eller begynnende rusproblemer.
Det foreslås ytterligere 40 millioner kroner til FACT ung-, ACT- og FACT-team for barn, unge og voksne med langvarige og sammensatte behov.
Helsedirektoratet vil få i oppdrag å utforme og prøve ut et kunnskapsbasert kommunalt lavterskeltilbud uten krav om henvisning for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer. Dette arbeidet får ytterligere fem millioner kroner.
Grunnfinansieringen av sykehusene økes med 350 millioner kroner. Målet er økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er opp til helseforetakene hvordan behandlingskapasiteten i psykisk helsevern skal økes.
Regjeringen vil øke bevilgning til kriminalomsorgen med 50 mill. kroner. Økningen skal blant annet kunne benyttes til tettere oppfølging av domfelte med rusproblemer. Midlene vil i hovedsak gå til bemanning.