En fersk undersøkelse forsterker det vi fikk vite gjennom Koronakommisjonen og Peder Kjøs-utvalget: sårbare barn og unge har vært særlig skadelidende som følge av restriksjonene i forbindelse med pandemien.

Foreldrene drakk mer

I undersøkelsen oppgir 30 prosent av unge mellom 15 og 19 år at det var mer krangling og uro hjemme under pandemien enn ellers. 11 prosent er enige i at foreldrene drakk mer under pandemien enn før.

Tallene viser at det er en tydelig sammenheng mellom de som oppgir at foreldrene drakk mer, og de som oppgir at det er mer krangling og uro. 5 prosent føler seg mer utrygge eller redde hjemme i tilknytning til foreldrenes rusbruk sammenlignet med tidligere.

- Hjelpetilbudet til unge ble stengt eller kraftig redusert og helsepersonell ble omdisponert. Det har fått alvorlige konsekvenser. Ungdom med rusproblemer i familien, eller som selv sliter psykisk, ser ut til å ha fått det enda vanskeligere fordi de nærmest ble overlatt til seg selv da landet stengte ned, sier generalsekretær Pernille Huseby.

For dårlig informasjon

Undersøkelsen viser også at mange unge har hatt behov for noen å snakke med i koronaperioden, men har ikke fått informasjon om hvor de skulle henvende seg og har derfor ikke tatt kontakt med hjelpeapparatet.

Hele 42 prosent av ungdommene har hatt behov for noen å snakke med om tunge tanker eller vanskelige situasjoner hjemme. Av disse har hele 42 prosent latt være å ta kontakt med noen. Av dem som ikke tok kontakt, sier 36 prosent at de lot være å oppsøke hjelp fordi de ikke visste hvor de skulle henvende seg.

- Det er helt tydelig at informasjonen om hjelpetilbudene har vært for dårlig. Det er vondt å tenke på at mange unge har blitt sittende alene med problemene sine, sier Huseby.

Mindre kontakt under pandemien

Av dem som tok kontakt med en hjelpeinstans, tok flest kontakt med psykolog (38 prosent), skolehelsetjenesten/helsesykepleier (36 prosent), lærer (25 prosent) og helsestasjon for ungdom (17 prosent). En stor andel av disse tok kontakt for første gang under pandemien.

De som hadde kontakt med én eller flere hjelpeinstanser også før pandemien, opplevde i stor grad at kontakten ble dårligere under pandemien.

For eksempel oppgir 67 prosent av ungdommene at de fikk mindre tilgang til helsestasjon for ungdom, og over halvparten oppgir mindre kontakt med lærer og skolehelsetjenesten/helsesykepleier.

Trenger en tiltaksplan

Actis ber om at regjeringen nå kommer på banen med en tiltaksplan for barn og unge for å hindre at psykisk uhelse og belastningene som særlig sårbare barn og unge har opplevd, ikke skal gi langsiktige konsekvenser i form av helse- og rusbelastninger.

- Vi må lære av erfaringene fra denne pandemien når det gjelder å sikre at barn og unges tjenestetilbud ikke fjernes over tid, slik vi har sett for eksempel ved omplassering av helsesykepleiere. I tillegg bør vi utdanne flere helsesykepleiere og annet nøkkelpersonell. Der har vi lenge visst at vi har for få, og i pandemien har vi sett hvor sårbart det er å ha riktig og tilstrekkelig kompetanse på riktig tid og sted, sier Pernille Huseby.

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Actis blant et landsrepresentativt utvalg unge mellom 15 og 19 år.